De to viktigste tingene til operativsystemet er å være et lag mellom software og hardware, og å holde styr på ressursene.

Sanntidskjøring bruker kort tid på å bestemme neste prosess som skal få CPU-tid. Feks 10ms.
Interaktiv kjøring er mest brukt på stormaskiner, hvor prosessene tar lang tid, og det kan være hensiktsmessig å la dem kjøre i lengre perioder om gangen.



En av hovedoppgavene til et OS et å gjøre det lettere
å programmere datamaskinen, istedetfor å kode rett på 
hardwaren. Programmererne slipper da å tenke på interrupts,
timers, minne-håndtering og andre funksjoner på lavere nivå.

En annen funksjon er å håndtere alle forskjellige resurssene
maskinen har, som cpu-tid, skriving, minne osv, og dele de ut
til programmene som trenger dem.

Et interaktivt system(time-share) bruker ofte lite cpu-tid
per bruker, fordi det bruker input fra brukeren ved feks
tastatur eller mus. Dette gjør at flere brukere kan bruke
maskinen samtidig uten at de andre brukerne vil merke 
noe forskjell på ytelsen. CPUen bytter raskt mellom flere
prosesser fra de forskjellige brukerne.

Et sanntidskjørt system er ofte ment for maskiner som
kun utfører en spesiell oppgave. Disse systemene har
definerte tids-grenser, og om ikke et program blir kjørt
innen disse, vil systemet feile. Programmene fungerer 
altså bare riktig om det retunerer rette resultater
til rette tider.